2. januar 2010

Gamle tanker om igjen

Som vanlig i nyttårshelga tenker jeg at neste år på denne tida er kanskje mye annerledes. Kanskje har jeg endelig blitt veltrent og slank. Kanskje har jeg flytta og fått ny jobb. Kanskje har mannen i mitt liv dukket opp. Og så videre. De tankene er jo fine å ha, helt til jeg kommer på at jeg tenkte akkurat det samme i fjor også, og hva har egentlig forandret seg siden da? Er det vits i å sette opp akkurat de samme målene, planene og forsettene om igjen? Og bruke akkurat de samme strategiene for å nå målene, selv om de ikke har funka hittil?

Vi mennesker er vanedyr deluxe, og det å forandre seg er vanskelig selv om det skulle vise seg å være til det beste for både en selv og andre. En god venninne fortalte meg for litt siden at Bjørneboe har brukt eremittkrepsen som bilde på forandringer: Når eremittkrepsen skal bytte skall er den som mest sårbar. Men den blir trygg igjen når den har fått det nye skallet (hvis noen forøvrig kjenner teksten så fortell meg hva den heter og hvor jeg kan finne den, har bare blitt fortalt om den). Altså er det å endre vaner og strategier, det å bytte ut gamle tanker med nye, det å erobre nye arenaer og flytte på seg både fysisk og mentalt en sårbar prosess, fordi man er på vei fra et skall til et annet. Det krever nok litt mer enn en liste over forsetter som settes opp i hui og hast i ellevetida på nyttårsaften. Det krever det noen kaller for "kreativt mot". Skal man virkelig skape noe nytt må man ta steget ut i det ukjente og prøve ting man ikke har prøvd før og som man ikke aner hvordan kommer til å ende.

De siste årene har vært fylt med slike ting for min del, både i jobblivet og personlig. Jeg vet ikke om det synes så godt for andre, men en del ting har forandret seg for meg, og jeg er godt fornøyd med at noe skjer. Man får noen trøkker, men det er langt å foretrekke framfor å stå stille. Etter å ha lest igjennom hele min dagbok for 2009, som stort sett består av bekymringer, ser jeg tross alt at ingenting av det jeg bekymra meg for egentlig var noe å bekymre seg for når det kom til stykket. De fleste av bekymringene er søppeltanker som bare stjeler energi. Ting som virket farlige var lette når jeg bare turte å prøve. For å sitere en av mine faglige helter: "The task is to try".

Forsettet for 2010 er derfor å holde bevegelsen i gang, fortsette å prøve nye ting og bryte barrierer. Og prøve å kaste noen av de gamle tankene der de hører hjemme: På søpla.

2 kommentarer:

  1. Vi kommuniserer jo bare på nett, så: for det første, Mette, du er en blogger! Dette var på tide, ser frem til hyppige innlegg i framtiden:-) For det andre, språket er jo annerledes (dvs bedre..), men tankene hørtes kjente ut.. Vi er vel mer like i hodet enn vi tror? (eller, du har vel sikkert skjønt det for lenge siden) (Jaja, kanskje jeg og, da) (blabla) (bloggblogg)

    SvarSlett
  2. Jupp, og siden du sitter i sofaen to meter unna velger jeg selvfølgelig å svare her. Vi er ganske like i hodet, ja, men synes vi gjør oss selv oppmerksomme på akkurat det faktum alt for sjelden. Hyppigere casino-kvelder og våkenetter er påkrevd!

    SvarSlett