Previous on Mettes blogg: Mitt nye store mål her i livet er å gjennomføre Birkebeinerrennet 2011.
De som kjenner meg godt vet at jeg blir utrolig nerdete på alt jeg bestemmer meg for og blir interessert i. Det vil ikke overraske dem at jeg allerede har kjøpt inn spesialtilpasset treningsprogram, teknikkbok, har planlagt utstyrsinnkjøp og selvfølgelig bokmerket nettsida til rennet.
Jeg innbiller meg også at jeg allerede har begynt å tenke mer som en idrettsutøver.
Det er jo litt nedtur at akkurat når man har bestemt seg for birken så er landet fylt med tung, våt snø. Jeg har aldri vært venn med klisterføret. Det er liksom alltid enten bakglatt eller kladdete eller som oftest begge deler samtidig.
Men, i min nye mentale tilstand som idrettsutøver skal man jo ikke tenke negativt. Neida. ”Hva kan jeg bruke dette til” tenkte jeg. Og her er linken til Askeladden, altså. Man bestemmer ikke over omstendighetene. Men det gjelder å bruke det som kommer din vei til det beste.
Jeg fant i hvert fall ut at selv om farta ikke blir den største så er klisterføret en mulighet til å jobbe med teknikken. Ustabil snø setter desto større krav til både fraspark og tyngdeoverføring (innbiller jeg meg, da, men den teknikkboken har ikke kommet i posten ennå, så det kan hende jeg må gå tilbake på dette senere). Dessuten tror jeg birken ofte går på klisterføre, så dette er en god forberedelse.
Dermed har jeg den siste uka for første gang i mitt liv hatt noen fine turer på klisterføre som jeg faktisk har nytt underveis! Det eneste som er litt sårt er at jeg ikke har støtt på Bjørn Dæhlie (som ellers ofte besøker disse traktene) sånn at han kan spontant rose meg for den nyvunne gode teknikken min, sånn som jeg har sett for meg i mine fantasier at han fint kan finne på å gjøre. Jaja, synd for han, tenker jeg bare (i tråd med idrettsutøvermentaliteten) der jeg fortsetter i sporet og merker at teknikken bare sitter bedre og bedre.
En ekstra bonus har vist seg å være at dette prosjektet gir en unik mulighet til å plage enkelte kollegaer som synes jeg blir for nerdete. Heretter går det sport i å relatere absolutt alle utsagn i en samtale til birken/ trening/ idrettsutøvermentalitet: ”Har du en bunke norskstiler å rette, sier du? Jaja, det gjelder å fokusere på arbeidsoppgavene og ta en stil av gangen.” ”Du er litt stressa i dag ser jeg? Godt at du sørger for å trene i høyeste intensitetssone, men husk å restituere deg skikkelig også”.
Spørsmålet er bare hvem som går lei først: Jeg eller mine kollegaer. Time will show, bare 341 dager igjen nå!
